1 Handlingsplanen i det kommunale planverket

 De siste årene er det særlig innvandring fra de nye medlemslandene i EU som har stått for befolkningsveksten i Halden, men innvandrerne i Halden kommer fra hele verden. Tall fra SSB viser at personer fra 98 forskjellige land hadde opphold i Halden pr. 01.01.2016. Lav arbeidsledighet, et høyt lønnsnivå og gode velferdsordninger gjør Norge til et attraktivt land for mange.
Framskrivninger for befolkningsutviklingen fra SSB, anslår at innvandrerbefolkningen i byen kan øke med 580 personer frem til 2020. For at Halden kommune skal bidra til en best mulig integrering, fattet kommunestyret 17.12.2015 vedtak om at rådmannen skulle utarbeide en handlingsplan for mangfold og integrering og mot radikalisering.

Handlingsplanen

Handlingsplanen for mangfold og inkludering inngår som en temaplan i kommunens helhetlige planverk. Øverst i planhierarkiet er kommuneplanen. Handlingsplanen for mangfold og inkludering grenser opp mot andre kommunale temaplaner som for eksempel oppvekstplan, helse og omsorgsplan og boligsosial handlingsplan. Flere av tiltakene i disse planene vil også komme innvandrerbefolkningen til gode, selv om de ikke er rettet direkte mot minoriteter. Denne handlingsplanen skiller seg imidlertid fra øvrige planer i at den har et eksplisitt fokus på innvandrerbefolkningen. Planen representerer således en mer spisset tilnærming til mangfolds- og inkluderingsarbeidet enn det som er skissert i de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel.

Mål og hensikter med planen

Halden kommune har lang erfaring med en mangfoldig befolkning og det er stor enighet både på politisk og administrativt nivå om at dette er et viktig arbeid. Mangfolds- og inkluderingsarbeidet handler både om generelt holdnings- og verdiskapende arbeid, samt særskilte innsatser som har til hensikt å redusere/kompensere for ulikheter i levekår.

Det er en kjensgjerning at innvandrere og flyktninger er en av gruppene som kommer dårligst ut på 
levekårsstatistikkene. Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. 
Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen.

Prosess og medvirkning

Folkehelserådgiver har koordinert arbeidet. Det ble gjennomført et oppstartmøte for å skape en felles forståelse for oppdraget. Det ble utpekt en gruppeleder for hvert tema som igjen hentet inn personer med kompetanse på de ulike temaene, til en gruppe. 
Gruppelederne har vært: Karin Oraug, koordinator for prosjekt raskere bosetting , Gina Finsrud, næringskonsulent fra avdeling for samfunnsutvikling, Kristian Marhaug, konsulent for koordinerende tjenester, Solfrid Damgaard, leder for helsehuset, og Rolf Karlsen, prosjektleder for prosjekt introduksjon frivillig. Det har vært felles møter og en til en møter for gruppelederne. Gruppene har hatt møter og medvirkningsprosesser med brukere og samarbeidende kommunale instanser. 

Styringsdokumenter

I planlegging av tjenesteyting og i medarbeiderperspektiv og samfunnsperspektiv er det viktig å ha kunnskap om ulike diskrimineringsgrunnlag. Det gir utgangspunkt for god  kommunikasjon og samhandling med mennesker og grupper som har risiko for å bli diskriminert.

IMDI er statens organ for integrering av innvandrere. På deres hjemmesider er det fagstoff innenfor alle viktige temaområder og videre henvisning til artikler og andre nettsteder. (se lenke på siste side)

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid FFKF. (se lenke på siste side)

Kunnskap er – ved siden av dialog – den viktigste faktoren for å sikre likeverdige tjenester og utvikle gode holdninger til mennesker med annen etnisitet og fra andre kulturer. I tillegg til kurs og opplæring kan overnevnte instanser hjelpe med å innhente kunnskap og informasjon.

Avgrensning av planen

Med mangfold i den sammenhengen dette vedtaket ble fattet, er det avklart at det i hovedsak gjelder gruppene innvandrere, flyktninger og asylsøkere. (Heretter kalt innvandrere) Det ble i kommunestyrets vedtak bedt om at det utarbeides en «handlingsplan» og det er det avklart at det er handlingsdelen i en plan som er bestillingen. Når det gjelder radikalisering, så er temaet tatt med i denne handlingsplanen. 

Status i Halden

Halden har innbyggere med et mangfold av nasjonaliteter. Innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre - andel av befolkningen fordelt etter opphavssted (verdensdel) 1.1.2016.

Haldens andel av innvandrere er lavere enn de andre østfoldbyene. Den største andelen  kommer fra andre europeiske land. En stor andel av innvandrere kommer som intern flytting i Norge.

Kommunestyret fattet vedtak om å ta imot 57 flyktninger hvorav 2 mindreårige i 2016. 
I tillegg flyttet mange til og fra Halden, både innvandrere og nordmenn. 

Bosatte i Halden fordelt på primærbosatte, familiegjenforente og sekundærbosatte 2013-2016

For 2017 ble Halden anmodet om å ta imot 45 flyktninger. Kommunestyret vedtok 08.12.16 å ta imot 15 flyktninger i 2017.

Tilskudd

Kommunene får ulike tilskudd når de bosetter flyktninger. De største utgiftene kommer de første årene etter bosettingen. Jo raskere flyktningene blir selvhjulpne, jo større andel av tilskuddene går rett til kommunen.

Dette er tilskudd kommunene får fra IMDi når de bosetter flyktninger:

• Integreringstilskudd
• Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger
• Tilskudd for personer med funksjonshemminger og adferdsvansker
• Norsktilskudd
• Ekstratilskudd for bosetting

Dette er relevante tilskudd fra andre statlige aktører:

• Husbankens tilskudd til utleieboliger
• Bufetats refusjonsordning for utgifter til kommunale barnevernstiltak utover kommunens egenandel. 

Integreringstilskuddet er pr. 2017: kr 717 400 over 5 år for voksne, kr 717 400 over 5 år for 
barn under 18 år, kr 767 400 over 5 år for enslige voksne. Personer som får vedtak om 
familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag utløser 
integreringstilskudd i 3 år.

Integreringstilskuddet kan du lese mer om her