3 Befolkning

Befolkningsutvikling i planperioden

Halden vokser i tråd med de prognoser som fylkesplanen av 2012 har forventet. Dette tilskrives at Halden har høy bostedsattraktivitet (Jfr. Telemarksforskning). Selv om man har en del utfordringer, er forhold som bymiljø, natur, plassering mot riksgrensen og opplevd trivsel sterke argumenter for å bosette seg her. Dette er fordeler som må fokuseres på og utvikles i fremtiden.

Kommuneplanens arealdel fra 2011 la opp til en for ambisiøs befolkningsutvikling. Denne var et ønske om vekst. Denne planen legger opp til en befolkningsutvikling som er i tråd med historisk utvikling og faglig basert forventet utvikling.

Den prognostiserte veksten medfører at en i 2020 er om lag 31 600 innbyggere i Halden. Ved
inngangen til 2018 har Halden en befolkning på omlag 31 000 personer. Befolkningsveksten for Halden har de siste årene ligget i underkant av 1 % pr. år.

Rådmannen utarbeider årlig statistikkgrunnlag for Halden kommune. All framskrivning baserer seg på noen antakelser. Forventet befolkningsvekst justeres for faktiske forhold og skal legges til grunn for framskrivninger i planarbeid.
Framskrivningen tar utgangspunkt i en middels utvikling i fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels utvikling i innenlands flyttinger og lavere enn middels innvandring - MMML. Det vanligste alternativet og som Østfold fylke legger til grunn i sine analyser, er MMMM.

Veksten i Norge er sterkt påvirket av innvandring. Dette fordi fødselsoverskuddet er marginalt. Halden har ett lavt fødselsoverskudd og en ser at vi i 2017 har en lavere vekst enn antatt i fylkesprognosen og Statistisk Sentral Byrås (SSB) anslag. SSB har også et lavanslagsalternativ for vekst der nettoinnvandringen er lavere enn landet forøvrig MMML.

Halden kommune skal i sin planlegging dimensjonere ut fra en MMML framskrivning. Dette fordi en har noe lavere vekst i innvandring enn andre kommuner i Østfold.

Dette illustreres ved følgende tabell: MMML (der L står for lav nettoinnvandring)

Som en ser, vil en stor forskyvning mellom aldersgruppeinndelingen komme fra 2025 og utover.
Andelen 80+ vil i første fireårsperiode av planperioden gå noe ned for så å stige i de følgende
årene. Ser en på antall demente som en vet har korrelasjon med antallet 80+, antas denne gruppen å holde seg på dagens nivå i første 4 år-planperiode. Men etter 2020 er denne beregnet å øke. Dette har sammenheng med veksten i 80+ gruppen.

Som det fremgår av framskrivningen vil det i aldersgruppen frem til 20 år skje små endringer i planperioden. Dette vil påvirke skole og barnehagesektoren. Dagens kapasitet i skolebygg vil være dekkende for planperioden.

Veksten i eldre over 67 år skyldes lengre levealder og vil være den store utfordringen for tjenestetilbudet til denne aldersgruppen. Spesielt i en periode der veksten i kommuneøkonomien er forventet å være lav på grunn av lavere overføringer fra staten

Utfordringer på bakgrunn av befolkningsutviklingen

Hovedutfordringen i planperioden er å ha nok arbeidsplasser og dermed høy sysselsetting, samtidig som Halden må opprettholde en positiv befolkningsutvikling. Veksten må baseres på økt tilflytting. Konkurransen om tilflytterne er stor. Østfold har ennå sterk bostedsattraktivitet, og målet er at Halden skal komme positivt ut. Haldensamfunnet må derfor være aktive på de områder som gjør at tilflyttere vil bosette seg her. Attraktivitet vurderes ut fra tre kriterier
(Modell fra Telemarkforskning):

Attraktivitet som bosted, som bedriftssted og som besøkssted.

Halden scorer godt på bosted og besøkssted. Lavest på bedriftssted; noe manglende
etableringsvillighet og sysselsetting er indikasjoner på. Attraktivitetsmodellen er lagt til grunn
for forslag til strategiske valg og prosesser.

Økt sysselsettingsgrad (øke antall arbeidsplasser) er en av de viktigste kriteriene for å sikre
befolkningsvekst (jfr. Attraktivitetsmodellen). Dette sammen med profilering av byen på en rekke områder som en vital, aktiv og interessant by (bosted og besøksattraktivitet) skaper de beste forutsetninger for befolkningsvekst.

Byens kompakte sentrum er et godt utgangspunkt for å få gode by-opplevelser og urbane kvaliteter. Videre er den åpne og utadrettede byen med mye aktivitet og opplevelser en styrke.
Nærhet til natur og forankring i historien er også områder som kan påvirke og øke attraktiviteten.

MEN: hovedutfordringen er å ha nok arbeidsplasser og dermed høy sysselsetting.

Den beregnede befolkningsutviklingen vil få konsekvenser for fremtidig arealbruk. Østfold fylke har i sine prognoser for fremtidens arealbruk lagt til grunn at befolkningen vokser med 1%. Lavere vekst vil redusere behovet for nye utbyggingsarealer enn det som er lagt inn i arealplanen fra 2011.I tillegg vil en forskyvning i aldersfordelingen medføre at en vil få mindre behov for eneboligbygging, men større behov for mindre boliger/leiligheter.

Denne endringen vil forutsette en gjennomgang av utbyggingsmønsteret og ny vurdering av
sammensetning av boligtyper. Ny boligbygging må planlegges og dimensjoneres ut fra barnehage- og skolestruktur, og ikke gi press på behovet for nye skoler/utvidelse av eksisterende. Utbygging må ta hensyn til etablert struktur og tilpasses i tid.
Befolkningsutviklingen vil legge føringer for arealbruken i planperioden. I arealplanarbeidet
skal det utarbeides en oversikt for arealbruk og vurdere utbyggingsrekkefølge.

Vi vil i planperioden få en forskyvning i etterspørsel etter nye arealer fra randsonen rundt
byen til inn mot sentrum. Dette vil medføre at en må få frigjort båndlagte utbyggingsområder
raskt. Hvis så ikke løses, kan en få økt press på byfornyelse i områder med eksisterende
historisk bebyggelse.

Haldens samfunnsgeografi

Halden er en kommune som skiller seg ut fra øvrige Østfold. Dette gjennom at den har et klart bysentrum og stort omland som har få tettsteder. Bysentrum kan sammenlignes med Moss og
Fredrikstad, mens omlandet i stor grad kan sammenlignes med Aremark, Marker og andre rene landkommuner i fylket. Dette gjør at en har en del planutfordringer som blir særegne for Halden. Eks på dette er klimamålet om en nullvisjon i trafikkveksten. Eller at en skal sentralisere mest mulig bosetting og utvikling til sentrumsområdet.

Avstanden fra Bokerød eller Holtet helt sør i kommunen til sentrum er 35 kilometer og har en
kjøretid på 45 minutter. Dette tilsvarer en kjøredistanse frem til fylkesgrensen langs E6.

Befolkningsmessig vil andelen eldre øke raskere i distriktene enn i sentrum. Dette gjelder både områder sør og nord for sentrum. I sentrum vil andelen over 80 år bli tilnærmet fordoblet i planperioden, mens i distriktene vil det bli en tredobling.

Om lag 84 % av befolkningen er bosatt i sentrum. 4 % i områdesenteret (betegnelse fra fylkesplanarbeidet) Isebakke, 1.5 % i Sponvika. 10.5 % bor i spredtbebygde områder. Dette
illustrerer en meget spredt bosetting i øvrige deler av Halden. I et regionalt perspektiv er
denne lik situasjonen i Aremark kommune.

Ser en på situasjonen til skoleelever har de som går på Berg og Prestebakke skole opp mot 45
minutter skoleskyss for å komme til eller fra skolen. På ungdomsskolen eller videregående øker dette til opp mot 75 minutter. Et studietilbud på videregående skole i eks Sarpsborg vil medføre pendletid opp mot 2.5 timer hver vei. Dette medfører ofte at flere skoletilbud som er sentralt lokalisert i fylket, er uaktuelle for ungdommer som bor i spredtbebygde områder utenfor Halden by, hvis de ikke flytter på hybel.

Befolkningsgrunnlaget er grunnlaget for mange tjenester som kommunen skal gi. Haldens geografi og hvor folk bor, vil være en utfordring i planperioden.

Som eksempler nevnes:
En økende eldre befolkning i distriktene vil medføre økte kostnader til omsorgstjenestene.
Økt andel som får og skal ha sin omsorg i hjemmet, kan medføre økt behov for desentralisert
eldreomsorg.
Prestebakke skole og Berg skole vil ha en elevnedgang om trenden for befolkningsutvikling
fortsetter. For Berg skole kan nye tomteområder for eksempel i Sponvika bidra til å opprettholde elevgrunnlaget. Disse skolene kan ikke bli like kostnadseffektive som større skoler i sentrum som har større elevtall på de ulike alderstrinnene.
Kollektivtilbudet (som er fylkeskommunens ansvar) vil ha et lavt kundegrunnlag i distriktene og bedret tilbud i disse områdene må komme i form av nye løsninger.

Miljø og Klimautfordringer

Klimaendringene er en realitet. Norge har undertegnet til Pariserklæringen og dens målsetting og Halden skal ta sin del av ansvaret. Klimaendringene skaper utfordringer for kommunene også for Halden. Nedbør, hyppige klimaskifter og havnivåstigning er noen av forhold som påvirker oss.

Vassdragene i Halden er i hovedsak flomvassdrag som «reagerer» raskt på mye nedbør.
Planleggingen må ta hensyn til dette og det må lages fordrøyningsbasseng som reduserer denne påvirkningen. Spesielt i Halden sentrum med mye tette flater.

Som følge av geologiske forhold har Halden en rekke områder som er utsatt for jordskred. Det
er derfor viktig å få disse registrert bedre enn i dag og sikre dem. 

Store deler av sentrum ligger lavere enn forventet havnivåstigning i et 100-års perspektiv. Dette kan bli et problem for fremtidig utviklinga av sentrum og tilhørende teknisk infrastruktur. I planperioden vi all teknisk planlegging måtte ta hensyn til dette.

Kommunens kartlegging av områder med miljøforurensing skal være avsluttet innen utgangen
av 2019 og vil være et godt verktøy for fysisk planlegging. Det er etablert systemer for oppfølging av luftforurensing og data for dette må ivaretas i planleggingen.

Klima og miljøtilpasset fremtid

Miljøendringene er pekt på som de mest sentrale utfordringene vi lokalt og nasjonalt står overfor, og dette vil stå sentralt i hele planperioden uansett hvilket forvaltningsnivå en er på.

Halden skal ta sin andel av utslippskuttene som trengs for en bærekraftig utvikling. Den største utfordringen er klimautfordringen. Norge har forpliktet seg til Paris-avtalens 2030-mål
(40 % reduksjon av 1990 utslippsnivå). For å nå målet må alle bidra om Norges målsetting skal nås.

Av miljøutfordringene er global oppvarming i en særstilling, både på grunn av størrelsen på de forventede kostnadene, og på grunn av faren for selvforsterkende klimaendringer.
Spredning av miljøgifter, tap av biologisk mangfold, lokale forurensinger, forsøpling av havet og press mot vannressurser er andre sentrale miljøutfordringer som vil berøre oss i planperioden.

Halden skal ta sin andel og dette kan gjøres ved å sette krav til utslipp til hav og vassdrag. I det perspektivet er nytt kloakkrenseanlegg et viktig bidrag. Ved utbygging av nye formålsbygg kan det settes krav til bruk av tremateriale, eniergibesparende tiltak som solcellepaneler, passivhusteknologi, fjernvarme o.l.
Innen samferdselssektoren kan en benytte el-kjøretøy, tilrettelegge for gang og sykkel, redusere tomgangskjøring og lignende.
Eksemplene er ikke uttømmende og det er et mål at bærekraftstanken skal ligge til grunn for
utviklingen av haldensamfunnet.

Halden skal på alle områder legge til rette for at miljømålene oppnås. Halden skal være en ansvarsbevisst kommune på tilrettelegging for en bærekraftig utvikling.

Planleggingen skal ta hensyn til dette. Samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen skal gjøres ut fra et bærekraftperspektiv.

Utvikling av bydelssentra ved å bygge opp flere servicefunksjoner rundt disse, er et virkemiddel som kan redusere behovet for bil transport. Nærhet gjøre det lettere å gå og sykle mellom der man bor og der man henter sine servicetilbud, enn at man bruker bilen for å kjøre til sentrum. Samtidig kan dette bygge opp grunnlaget for kollektivdekning mellom sentrum og bydelssentrene.

Befolkningsutviklingen utenfor sentrumssonen, vil i første rekke komme rundt bydels sentraene Brødløs og Risum hvor det er nye utbyggingsarealer. Øvrige tettstedsområder vil få en mindre befolkningsutvikling.

Overordnet veistruktur er Staten og fylkets ansvar. Ved vekst i områdesentrene vil man både internt rundt sentrene måtte lage nye veistrukturer, samtidig som man må knytte forbindelsene ut mot E6. Dette vil kreve bedre tilrettelegging for gang og sykkel langs hovedveistrukturen for å øke andelen som går og sykler. Gjennomgangstrafikk og tilførselstrafikk mot E6 må tilrettelegges for bedre kollektivframføring hvis en ønsker å øke andel som reiser kollektivt.

Klimautfordringene vil medføre konsekvenser for arealbruken i Halden. Havnivåstigning vil medføre sikring av flomutsatte områder spesielt i sentrum. Dette må tas hensyn til i arealplanleggingen. Likeledes vil det være for flom, skred og overvannsproblemer som kommer på grunn av endret nedbørsprofil. 

Et av de store miljøproblemene er plast og nedbrytning av denne. Livet på hav og land er sterkt påvirket av dette, og fokus på plast som materiale er skjerpet. Problemet er en visuell belastning, men nedbrytningen til mikroplast er et større problem. Mikroplast går inn i økosystemene og dermed blir en belastning for alt liv. Halden skal ha en bevisst holdning til denne problemstillingen. Planlegging skal ta hensyn til dette og forebygge for videre miljøbelastning. Dette medfører bevisst bruk av bestemmelser for deponering og avrenning til sjø og vassdrag. Eksempel på dette er bruk av bestemmelser som sier at en skal bruke miljøvennlig granulat på kunstgressbaner og ha systemer som hindrer avrenning.

Tidlig innsats er gjennomgående perspektiv på alle områder. Tidlig innsats innebærer å forebygge framfor å reparere. Det er bedre samfunnsøkonomi å bygge enn å reparere.