1 Forord / Innledning / Sammendrag

Forord

Kommunestyrets vedtak:
Halden kommunestyre behandlet 1. november 2018 Kommuneplan for Halden –Samfunnsdelen 2018 – 2050 og fattet slikt vedtak:

Styringsgruppa for kommuneplanens samfunnsdel forslag til Kommuneplan for Halden -
Samfunnsdelen 2018-2050 (Arkivref. 2015/2009-66) vedtas med følgende endringer:

Begrepet «dyrkbar mark» endres til «dyrket mark». Kongefaret skole endres til Kongeveien skole.
«Utarbeide kommunedelplan for næring og sysselsetting for Halden og Aremark» endres til: «Utarbeide kommunedelplan for næring og sysselsetting for Halden.» (s.22 i planen)

Protokolltilførsel fra Jan-Erik Andersen (R):

Under avsnittet «Framtidig skole og barnehagestruktur»: Halden kommune vil fortsatt dekke etterspørsel av barnehageplasser ved samarbeid med private. Hovedmålet er å dekke etterspørsel og ikke hvem som er eier/driver av tilbudet.
Rødts kommentar: Rødt vil advare mot og er sterkt uenig i utviklingen mot ytterligereprivatisering av barnehagesektoren. Vi ser her en økning av store internasjonaleinvesteringsselskap – velferdsprofitører – som får sugerør ned i kommunekassa og skattepengene våre – og som overtar mer og mer av markedet innenfor barnehagesektoren. Rødt ønsker derfor å markere uenighet med planen på dette området. Under avsnittet «Haldenskolen»: I tråd med de utfordringer haldensamfunnet har, er det viktig at skolene utdanner barna til fleksible mennesker. Dette for å forberede for et liv der
omstilling og stadig kunnskapsutvikling er et livslangt løp. Å begynne tidlig med å øve på «entreprenørskap» blir i denne sammenhengen viktig å få inn tidlig i skolehverdagen. Rødts kommentar: Vi mener at dette gir uttrykk for et snevert menneskesyn og bidrar til å øke prestasjonskravet mot barn og unge. Dette er etter Rødts mening uheldige formuleringer og som ikke bidrar til mindre utenforskap som er en av planens intensjoner. Rødt vil derfor markere uenighet med planens formulering på dette punktet.

Under planarbeidet har det vært arbeidet bredt ut mot kommunens innbyggere. Det har vært avholdt grendemøter, åpne innbyggermøter, møter med næringsliv, organisasjoner, de ulike kommunalavdelingene i kommunen, fagpersoner utenfor kommunen, 2 medvirkningsmøter med kommunestyret.

Eget arbeidsmøte med Ungdommens kommunestyre og informasjon i råd og lag og foreninger. Medvirkningen har hatt som mål å høre på utfordringer som er i lokalsamfunnet og om det evt. ligger løsninger som de involverte ser.

Det har vært egne møter med de svenske nabokommunene (Dals-Ed, Tanum og Strømstad) og Aremark kommune på felles utfordringer.

Medvirkningsarbeidet har i noen grad kommet opp med løsninger, men i stor grad fått
synliggjort felles problemstillinger. Styringsgruppen har arbeidet mye med informasjonsinnhenting og prøvd å tolke dette i forhold til de dialoger som har vært.

For å lede planprosessen valgte kommunestyret en egen styringsgruppe.
I styringsgruppen har følgende personer sittet:
Øivind Holt – Leder (Mdg), Fredrik Holm (H), Anne-Kari Holm (Sp), Arve Sigmundstad
(Ap) og Per-Egil Evensen (Frp)
I tillegg har Kirsti Brække Myrli (Ap) og Geir Helge Sandsmark (V) deltatt som
varamedlemmer.
Rådmannen har vært representert med Avdeling for samfunnsutvikling ved spesialrådgiver
Espen Sørås.

Styringsgruppa har hatt 39 møter.

Halden 10. oktober 2018

Innledning

Klimautfordringene vil medføre at vi må endre måten å tenke på, Samfunnet må gjøres mer
bærekraftig. Dette vil bety at vi skal forvalte eksisterende ressurser på en bedre måte, i stedet
for å høste av tilveksten. Arealbruken vil bli strammere, og tiltak for å forebygge og hindre
klimaskapte hendelser vil ha stort fokus i hele planperioden.

Halden har siden byen fikk by-status i 1665 hatt både vekst og nedgangstider. Evnen som Haldens befolkning har vist til å håndtere disse svingningene i historisk perspektiv, er en av de beste egenskapene for å greie å takle og planlegge for endringene som kommer i fremtiden.

Det er mange milepeler gjennom historien med omstillinger. I denne planens første 12-års periode vil omstilling innen næringslivet og tilrettelegging for nye arbeidsplasser være den mest sentrale utfordringen vi har. Greier vi ikke denne omstillingen vil, grunnlaget for et likestilt velferdstilbud bli svekket.

Hovedfokuset er å få opp sysselsettingsgraden i samfunnet. Dette er den viktigste oppgaven vi som samfunn har. Ved inngangen til planperioden har vi en sysselsettingsgrad som er 67 % for aldersgruppen 20 til 66 år. Med en tredjedel av befolkningen utenfor arbeidslivet i denne aldersgruppen og en klar tendens om at gruppen øker, må vi alle (kommunen, næringsliv,
organisasjoner og private) jobbe for å motvirke trenden.

• Øking av sysselsettingsgraden i Halden kommune har hovedprioritet i planperioden.

Kommuneplanen er den viktigste planen i kommunen. Den viser deg hvordan vi ønsker at Halden skal utvikle seg fremover. Samfunnsdelen setter noen hovedmål for kommunen og er en invitasjon til alle kommunens innbyggere om å jobbe for å nå disse målene.
Kommuneplanen vil være rettesnoren for all detaljplanlegging i kommunen. Den angir retning
for det vi skal gjøre. For å få dette til, trenger vi en felles oppfatning av våre utfordringer. Vi må sammen se hvor mulighetene ligger og i hvilken retning lokalsamfunnet skal utvikle seg.

• Realisering av samfunnsdelen skjer i samarbeid med alle innbyggere i kommunen.

Samarbeid kreves for å møte utfordringene. Kommunens innbyggere og ansatte er den viktigste ressursen Halden kommune har for å realisere denne planen. Det er derfor nødvendig med en kommuneorganisasjon som har riktig kompetanse, og som i samarbeid med innbyggerne hele tiden søker muligheter, benytter seg av mulighetene og evner å omsette mål til handlinger.

Vi har mange ganger vist at vi er gode på å bygge bånd mellom ulike grupper (kommune, private, næringsliv, lag og foreninger) for å løfte sammen. Dette er vist i arbeidet med å løfte frem Halden som den viktigste arrangements og opplevelsesbyen i Østfold. Dugnadsinnsatsen fra næringslivet, innbyggerne, lag og foreninger og kommunen har ført til at Halden er den kommunen som har flest store og viktige arrangement og opplevelser som går ut over regionen. Denne egenskapen må vi hente frem mer av og bruke på flere områder. Dette gjør vi for å bygge broer slik at det ikke blir mer utenforskap eller for store ulikheter i samfunnet vårt. Vi trenger all innsats og alle må med.

Planen peker på de største utfordringene vi står over for, og løsningen må være at vi skaper
arbeidsplasser og øker sysselsettingen for å kunne møte utfordringene.

Vedtak om at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal rulleres er tuftet på Planstrategien 2016 – 2019. Planprogram for samfunnsdelen er vedtatt 29. juni 2016.

Sammendrag

• Sysselsettingsgraden i Halden (67 %) er svært lav og den største oppgaven er å skape nye arbeidsplasser i større takt enn omstilling i næringslivet skjer. Dette vil være hovedoppgaven i planperioden og skal prioriteres i alt planarbeid. Halden skal være en næringsvennlig kommune som ser muligheter og utnytter dem.
• Halden befolkning vil ha en middels befolkningsutvikling men med noe lavere andel av innvandrerne enn andre byer i Østfold. Det er forventet at i 2040 vil det være om lag 35 500 innbyggere i kommunen. Om lag 60 % av veksten vil komme i aldersgruppen 60+. Dette vil føre til lavere press på utbyggingsarealer og behov for ny infrastruktur, men øke behovet for å utnytte sentrumsområdet bedre og legge til rette for flere leiligheter.
• Den store endringen i befolkningen vil være en aldersforskyvning mellom aldersgrupper. Andelen eldre i befolkningen (67+) utgjør i dag 17 % av befolkningen. Dette vil vokse til 24 % i planperioden. Andelen barn/unge (opptil 20 år) er i dag 23 % av befolkningen. Dette vil reduseres til 20 % i planperioden.
• Klima og klimatilpasninger vil være en av de store oppgavene i framtiden. Halden skal ta sin andel av dette. Dette vil få konsekvenser for arealpolitikken til Halden kommune. All arealpolitikk skal baseres på bærekraft. Jordvernet vil være sentralt i planperioden for all ny bruk av arealer.
• Vi vil i de nærmeste 12. årene av planhorisonten stå overfor store klimautfordringer og som kan lede til sosiale forskjeller, samtidig som mer og mer vil bli automatisert og digitalisert med den følge at mange arbeidsplasser forsvinner.
• Halden har en rekke utfordringer på levekårsområdet. Satsing på utdanning/oppvekst, sysselsetting og psykisk/fysisk helse er prioriterte områder innen levekårsforbedringene. Tidlig innsats er et hovedpoeng i alt arbeid. Tidlig innsats innebærer å forebygge framfor å reparere.
• Halden har som mål at folkehelseprofilen skal bedres gjennom faglig utvikling og økt kunnskapsnivå, blant annet ved bruk av digitale hjelpemidler i omsorgen. Det boligsosiale arbeidet skal fortsette i planperioden.
• Utdanningsnivået i Halden er lavt og en ønsker med satsing på innhold i skolen og et helhetlig skoleløp å heve dette. Fokus på mestring, resultater og læring i grunnskolen skal gi bedre forutsetninger for gjennomføring av videregående skole. Noe som igjen gir muligheter for høyere utdanning. Samarbeid mellom kommune, region, stat og næringslivet i Halden er viktig for å nå målet. Tiltak som «Kunnskap i sentrum» fremheves i så måte. Oppvekstsektoren er en viktig arena for å hindre utenforskap og legge til rette for integrering. Spesielt innen Kultursektoren vil dette være en hovedoppgave. Kommunens virksomheter skal ta hensyn til dette i plan- og tjenestetilbudet.
• Omsorgssektoren har store oppgaver foran seg med tanke på demografiske endringer og med bakgrunn i helseprofilen.
• Eldreomsorg og demensomsorgen vil være en stor oppgave. Likeledes vil oppgavefordelingen mellom helseforetakene, spesialisthelsetjenesten og kommunene gjennom samhandlingsreformen gi store utfordringer for kommunen. Kommunen må ta større ansvar for syke og pleietrengende i planperioden. Dette vil kreve nytenkning på oppgaveløsning og en trenger stor kompetanse og kunnskap i egen organisasjon for å løse utfordringene.
• Å lykkes i integrering og forebygge utenforskap er viktige momenter i bedring av folkehelseprofilen og vil ha fokus i planperioden.
• Halden vil i planperioden utvikle næringslivet i Haldenregionen, blant annet gjennom samarbeid både mot svenske nabokommuner og Nedre-Glommaregionen. Dette for å motvirke den store sentraliseringen som vil skje med Viken-regionen fra 2020.
• Kommuneplanen skal tilrettelegge for at Haldens næringsliv kan utvikle seg og vokse. For å kunne møte omstillingen av næringslivet er det i arealplanleggingen viktig å ha på plass regionale næringsområder som kan fungere i en Østfoldsammenheng, samtidig som lokale næringsområder i tettstedet blir opprettholdt.
• Jernbanefremføring til og gjennom Halden er en stor utfordring å få løst i planperioden. For videre byutvikling ar det viktig å få dette på plass tidlig i planperioden. Den andre store oppgaven er å få bedret veiløsningen inn til sentrum og gjennom sentrum.
• Vekst i trafikk skal i hovedsak tas gjennom gang, sykkel og kollektivtrafikk. Skal dette målet nås må, kollektivtilbud mellom utkanten og sentrum og mellom kommunene i fylket bli bedre.
• Samfunnsplanen gir føringer for arealplanen i forhold til mere kompakt byutvikling, bærekraftig arealpolitikk der fremtidsrettet transport og logistikksystemer har stor prioritet. Kommunen skal utvikle seg i forhold til den tettstedsstrukturen som vi har i dag. Kommunens rike kulturlandskap og verdier skal ivaretas i arealplanleggingen.
• Halden skal bevares som en historisk by med Fredriksten festning og sine historiske bymiljøer og bygninger. Dette må det tas hensyn til ved transformasjon av bygninger og kulturhistoriske miljøer i hele kommunen.
• Endringer og nye tiltak i planperioden vil kreve nye ressurser og det må avsettes tilstrekkelig midler i økonomiplanen.