7 Helse og omsorg

Folkehelseprofilen for Halden kommune viser at kommunens helse og omsorgstjenester har økende utfordringer når det gjelder den demografiske utviklingen. Det blir flere eldre, mange med behov for helse- og omsorgstjenester. I tillegg øker antallet kroniske lidelser, livsstilssykdommer og sykdom i forhold til rus og psykiatri blant kommunens innbyggere. 

Samhandlingsreformen er i ferd med å komme på plass, og man går nå inn i en ny fase. Denne fasen er mer rettet mot spesialisthelsetjenester.

Fremtidens befolkning stiller krav til tilbud om offentlige tjenester. Det forventes forebygging, tidlig innsats, utbygging av kommunens tilbud og utdannet personell. Dette utfordrer Halden kommune i planlegging og utvikling av helsetjenester og omsorgstilbud.

Samhandlingsreformens videreføring

Det er de eldste innbyggerne og de med kroniske lidelser som opptar de fleste plasser i sykehuset og kommunale plasser, og som trenger mest behandling og oppfølging. Presset på plasser øker stadig med raskere utskrivningstakt, men også mer satsning på poliklinisk behandling som er krevende for disse eldre som ofte er multisyke. 

Fremtidig demografisk utvikling med flere eldre vil øke antall pleietrengende.

Spesialisthelsetjenesten ønsker at kommunene overtar stadig flere oppgaver - også for nye
pasientgrupper, og at ansvaret formelt overføres. I samarbeidsutvalget mellom spesialisthelsetjenesten (Helseforetakene) og kommunene, er det en egen retningslinje for oppgaveoverføring som systematiserer dette arbeidet. 

Kommunene utfordres på kompetanse og rekruttering for å kunne ivareta sitt ansvar i  oppgavefordelingen. Helse- og omsorgsplanleggingen må ta inn over seg dette og planlegge for at kommunen kan få flere oppgaver som en følge av samhandlingsreformens målsettinger.

Det er i dag et utbredt samarbeid med Aremark kommune på en rekke områder, men spesielt innen helse og sosialområdet er det mye samarbeid. Halden vil i likhet med Aremark kunne få behov for å utvikle desentraliserte tilbud lokalt der folk bor.

Demensomsorgen og utfordringer 

Som følge av at antallet demente øker.

En økning av antall eldre og at vi lever lengre, vil medføre at flere får demens, fordi  forekomsten av demens øker med alderen. Tjenesten opplever også at flere får diagnosen demens, også de med minoritetsspråklig bakgrunn. 

Demens vil være et av fokusområdene i hele planperioden. Antallet over 80 år vil doble seg i 
planperioden og dette vil bidra til stort antall demente, hvis en ikke får medisinske gjennombrudd som hindrer en slik utvikling. Halden har gjennom satsingen på demenshelsetjeneste ved inngangen til planperioden, et mål om å være en fremtidsrettet kommune innen demensomsorgen.

Ved inngangen til planperioden bygges det i dag nytt sykehjem tilrettelagt for demens. 
Utbyggingen er for å dekke dagens behov. Med en mulig dobling av demente i planperioden vil det være behov for å utvide kapasiteten, så fremt det ikke blir medisinske løsninger som hindrer utviklingen. Økningen i andel 80+ vil skyte fart etter 2025. Det må planlegges for hvordan man skal møte dette. En må forvente økt utbygging av kapasiteten innenfor sykehjem i tråd med økningen av 80+ som skjer etter 2025.

I dag blir mange demente ivaretatt av sine pårørende i tidlig fase av sykdommen. Det må legges til rette for dette gjennom gode avlastningstilbud til de pårørende.

Dette vil prege tjenesten, hva gjelder kapasitet, kompetanse og faglig tilnærming, fysisk utforming, samspill med pårørende og frivillige. Helse og omsorgsplanen må ta høyde for dette målet i sine strategier og tiltak. 

Kapasitet i forhold til behov vil bli en stor utfordring og belaste kommuneøkonomien. Dette fordi andelen eldre av befolkningen vil øke mer enn den generelle befolkningsøkningen i planperioden. Behovet for å finne smarte nye løsninger for å imøtekomme veksten må ha stort fokus.

For å møte kapasitetsbehovet bør det lages en egen utviklingsplan og det bør settes av midler 
for fremtidig utbygging i planperioden

Rus og psykiatri

Psykiske plager og rusproblematikk er en av de største helseutfordringer i kommunen. Staten har utarbeidet en opptrappingsplan på rusfeltet og kommunene skal følge opp det som planen beskriver.

Tjenestetilbudet skal være forsvarlig og likeverdig og det er behov for kapasitets -og kvalitetsheving på alle nivåer; fra forebygging, tidlig innsats gjennom lavterskeltilbud og oppfølging av personer med lettere og moderate rus og psykiatrilidelser i alle aldre. Tjenestetilbudet er endret fra et omsorgsnivå til et behandlingsnivå. Det er stadig flere med sammensatte diagnoser.

Tjenesten opplever økende etterspørsel og stor saksmengde. Angst og depresjon er økende. 
Endrede alkoholvaner og mange eldre ensomme fører til mer angst og depresjon. Flere eldre med demens har angst og depresjon i kombinasjon med psykiatri. Flyktninger med traumer, språkproblemer og psykiske lidelser er også en voksende gruppe.

Integrering og bosetting av innvandrere/flyktninger 

Innvandringen til Norge har avtatt og en regner med lavere innvandring i årene fremover med bakgrunn i nasjonal politikk.

Innvandrere utgjorde i 2017 omlag 11 % (3400 innb.) av befolkningen i Halden. Dette er 
lavere enn de andre bykommunene i Østfold. Etterspørsel om å bosette seg i Halden og/eller flytte til Halden er lavere enn til øvrige Østfoldbyer. Dette er en tendens som har vart over flere år, og en ser ikke forhold som vil endre dette i planperioden.

Innvandringen kan endre seg raskt hvis det skjer endringer i forhold som i dag virker stabile. 
Dette har en erfaring med, og kommunen må i så fall ta sitt ansvar om en slik situasjon skal oppstå. Det er derfor viktig å vedlikeholde kunnskap som er opparbeidet i organisasjonen tidligere, for å være forberedt. 

Tabellen viser størrelsesforholdet mellom de ulike nasjonalitetsgruppene. For å få et bilde av volum og fordeling tilsvarer den Polske befolkningen 422 personer. Syriske befolkningen utgjør 120 personer.

Figuren viser andel sysselsatte etter innvandringsbakgrunn og kjønn i Halden i 2016 i Halden. Kilde: SSB

Figuren viser andel sysselsatte innvandrere etter landbakgrunn fordelt etter verdensregion i 2016 i Halden.
Kilde: SSB

(Forutsatt samme beregningsmetode ville norsk sysselsetting være 59,7 % basert på aldersgruppen 15 – 74 år)

Spesielt for ikke vestlige innvandrere er det lav sysselsettingsandel. Et av de viktigste kriteriene for å kunne bli integrert i samfunnet og kunne delta i arbeidslivet er språkkunnskapen. Det er derfor viktig at vi lykkes i dette for at ikke de som velger å bosette seg i Halden opplever utenforskap. En av planens viktigste fundamenter er å få alle til å føle seg verdsatt og inkludert i samfunnet. Brobygging er viktig å få til i integreringen.
Samarbeidet med frivillig sektor vil være sentralt for å få dette til. Til dette trengs gode møteplasser og samarbeidsarenaer. 

I planperioden skal en ha fokus på integrering og sysselsetting for innvandrere/flyktninger.

Boligsosialt arbeid

Halden kommune var en del av Husbankens boligsosiale utviklingsprogram (BOSO) fra 2011-2015. Det ble utført foranalyse og iverksatt tiltak og prosjekt i programperioden «Bolig for velferd»
Det boligsosiale området handler om mer enn spesifikke boliger til spesifikke målgrupper.
Det handler vel så mye om å se alle faktorer i sammenheng og å ha et bevisst forhold til planer og tiltak som påvirker muligheten den enkelte har til å skaffe seg bolig. For å nå målsettingene i «Bolig for velferd» må planer og tiltak samkjøres, slik at også det boligsosiale området er gjeldende.
I tillegg til det som i større grad kan regnes som tverrsektorielt og generelt, handler det boligsosiale arbeidet også om tjenester og tiltak for grupper som av ulike grunner har vansker med å mestre boforholdet.
I planperioden kommunen er inne i sammen med Husbanken, er det viktig å skaffe erfaring og
utprøve tiltak.
Målet for kommunen er – Alle skal bo trygt og godt.