10 Regional utvikling

Regional utvikling

Regionreformen gjør at vi må forholde oss til en ny og større region i fremtiden. Viken (1.2 Millioner innbyggere) er en realitet fra 2020 og vil sammen med Osloregionen utgjøre en befolkningsregion med 2 mill. innbyggere. 
Halden skal ta aktiv del i regionens utvikling.

Halden er en del av Haldenregionen sammen med Aremark, og har omlag 32 500 innbyggere. 
Mot 2040 vil dette øke til 37 000. Halden og Aremark blir oppfattet som en region i fylkesplanleggingen. Når Østfold blir en del av Viken må målet være at Halden og Aremark fortsatt består som en region.

Realisering av Viken gjør at vi i større grad må trekke oss mot Nedre Glommaregionen i planperioden. I et samarbeid med Nedre Glommaregionen vil vi i dag utgjøre et befolkningsgrunnlag på om lag 179 000 innbyggere. Dette vil vokse til 210 000 i 2040 forutsatt middels utvikling. Allerede i dag er regionen en betydelig faktor i Viken og den vil i planperioden styrke seg ytterligere. Halden vil i et slikt samarbeid få en styrket posisjon i Viken.

Om lag 3000 av våre innbyggere har Nedre Glommaregionen som sitt arbeidsmarked, likeså er Halden arbeidsmarked for om lag 1500 fra Nedre Glommaregionen. Dette gjør at denne regionens utvikling har stor betydning for sysselsettingsgraden i Halden. Dette gjør at utfordringene som vi individuelt eller felles har, blir felles utfordringer. 

• Nærmere samarbeid med Nedre Glommaregionen innledes i planperioden.

Halden ligger inntil kommunene Dals-Ed, Strømstad og Tanum. Disse sammen med Halden og Aremark utgjør en egen grenseregion. 
Grensesamarbeid er og en kunnskap som få andre i region Viken besitter. Dette er et kunnskapsfortrinn som Halden kan utnytte til fordel for kommunen og region Viken. Det er naturlig å samarbeide med våre svenske kommuner for å styrke den felles arbeidsregionen som er sterk innenfor handel, service og privat tjenesteyting.

Samfunnsdelens føringer for kommuneplanarbeidet (areal)

Beslutninger om arealbruk må være langsiktig og forutsigbar for befolkningen og 
næringslivet.
Kommunens arealpolitikk skal gjenspeile statlige og regionale føringer og vedtak, men samtidig skal kommuneplanen gi Halden kommune en retning for arealpolitikken som tjener utviklingen og omstilling som er nødvendig for haldensamfunnet.

Åpne og inkluderende planprosesser er viktig for å få til et konstruktivt samspill mellom berørte parter i utvikling av Haldens arealpolitikk fremover.

Siden forrige samfunnsplan har kommuneplanens arealdel vært rullert og det har blitt utarbeidet kommunedelplan for sentrum. Planstrategien diskuterte også føringer for arealplanarbeidet.
Fylkesplanen har satt mål for fremtidig arealforbruk for Halden i perioden 2009 – 2040. 
Fremtidig arealpott til denne perioden er satt til 4 km2.

Føringen fra planstrategien er at sentrumsnære byggeområder prioriteres. Utveksling av 
arealer skal skje etter prinsippet at nye områder veksles ut mot områder i randsona.

Halden kommune skal ha en bærekraftig areal- og transportplanlegging som legger grunnlaget 
for utvikling av en miljøvennlig kommune.
Halden skal ta sin del av ansvaret for klimamålet i Parisavtalen. Dette medfører at bærekraft 
som prinsipp og blir førende for arealpolitikken til kommunen. Vern av dyrket mark blir sentral og skal i planperioden i størst mulig grad skjermes for nedbygging. 
Halden har et svart rikholdig naturmangfold. Dette skal ivaretas i planleggingen.

Målene skal realiseres innenfor Parisavtalens klimamål og et restriktivt jordvern.

Det vil i planperioden bli sterkt fokus på byutviklingsområdet da det er her den største 
befolkningsveksten kommer, og at det er her næringslivet ekspanderer.

Områdene Brødløs, Risum og Tistedalen skal innenfor tettstedsgrensen videreutvikles som 
bydelssentra i planperioden. 
Brødløs og Risum er i vekst og utvikling og har på grunn av samling av handel, skoler, 
servicefunksjoner gode utviklingsmuligheter for å bli sterke bydelssentra. Dette er i tråd med 
nasjonale føringer. 

Utlegging av boligområder skal ta hensyn til skolekapasiteten i skolekretsen området tilhører. 
Dette for å demme opp for behov for utbygging av skoler i planperioden. Bruk av 
rekkefølgebestemmelser skal vurderes i arealplanen for å styre utviklingen.

Videre er det i byområdet de store nye infrastrukturanleggene innen eldreomsorg, skole, idrett 
og kultur skal anlegges.

Innen næringsområdet vil fokus være på utvikling av områdene rundt og i nærhet av E6 ha 
størst fokus, Nye arealer for regionale og lokalt næringsliv skal det legges til rette for i planperioden.
Eksisterende næringsområder utenfor og rundt det sentrale bysentrum ønsker en fortsatt å 
bevare som næringsområder for å kunne ha en viss spredning på lokalisering av 
arbeidsplasser. Tilrettelegging for høyskolen og kunnskapsbasert næringsutvikling skal være en sentral oppgave i planperioden.

Kommuneplanens arealdel skal legge til rette for at lokalsentrene Prestebakke og Sponvika 
kan utvikles i forhold til befolkningens behov og ønsker. 
Sponvika har utviklet seg i sterk grad som boområde med få samfunnsfunksjoner. Behovene 
til Sponvika går i vesentlig grad på tilrettelegging av infrastruktur og gang- og sykkelveier. 
Dette vil ha hovedprioritet og bør utvikles før en legger ut nye boligfelt. 
Prestebakke skal fungere som lokalsenter for søndre del av kommunen og det skal tillates 
utvikling som bygger opp under dette målet.

Haldens utstrekning og geografi gjør at det er behov for spredt bygging slik at grender og 
nabolag kan opprettholdes slik som i dag. Kommuneplanens arealdel skal gi bestemmelser for 
slik utvikling.
Konkrete forslag til ny arealbruk, omforming av områder og bestemmelser for arealbruk gis i 
kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er det konkrete styringsverktøyet for 
gjennomføring av langsiktige mål, strategier og tiltak. Kommuneplanen skal være førende for 
arealbruken og går foran eldre reguleringsplaner. I arbeidet med kommuneplanen skal det 
vurderes opphevelse av eldre reguleringsplaner og bruk av områderegulering.