6 Utdanning og oppvekst

Framtidig skole og barnehagestruktur

Halden kommune har i løpet av en tiårsperiode bygd, opprustet og vedtatt utbygging av skolene i Halden. Med de tiltak som er gjort og vedtak på opprusting som vil komme tidlig i planperioden, vil kapasiteten på skolebyggene være dekkende for den forventede befolkningsøkningen. Dette medfører at en i kommende planperiode kan endre fokus fra skolebygg til innhold. Ved inngangen til planperioden har en påbegynt dette ved satsing på digitale verktøy og kompetanseheving hos personale og brukere.

• I planperioden vil fokus være på innhold i skolesektoren og legge til rette for at det skjer en kompetanseheving i befolkningen.
• I folkehelse- og læringsperspektivet er det viktig at en legger vekt på fysisk fostring som en del av satsingen. 

Innen barnehagesektoren har vi 100 % dekning, men det kan være behov for en kapasitetsøkning mot slutten av perioden for å imøtekomme befolkningsøkningen i aldersgruppen.
Det ser ut som om hovedutfordringen i forhold til kapasitet vil være på plassering av barnehagetilbudet geografisk, «ligger barnehagen plassert riktig i forholde til et nærhetsprinsipp på hvor folk bor og arbeider?».
Halden kommune vil fortsatt dekke etterspørsel av barnehageplasser ved samarbeid med private. Hovedmålet er å dekke etterspørsel og ikke hvem som er eier/driver av tilbudet. Halden har samlet tjenestene under oppvekstområdet under felles ledelse. Dette gir store muligheter for tidlig innsats og samhandling mellom de ulike tjenestene som skal komme målgruppen til gode. Dette er et godt utgangspunkt for å begrense utenforskap. Tjenesteområdet planverk skal legge vekt på tiltak for å hindre utenforskap. En inkluderende og trygg oppvekst er et hovedmål. Planleggingen skal legge til rette for dette og ta hensyn til dette.

Kultursektoren

Kultursektoren er viktig for mange av satsingsområdene som planen legger opp til. Kulturen skal spille en sterk rolle i å utvikle den urbane byen med mange aktiviteter, ulike opplevelser der folk trives. Kultur skal være en viktig del av løsningen for å nå disse målene.

Et aktivt og godt kulturliv er et av grunnlagene for en positiv samfunnsutvikling. En god utvikling bidrar til å øke Haldens bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet. (Jfr., Attraktivitetsmodellen til Telemarksforskning) Kultursektoren skal aktiv brukes til å legge til rette for samhandling mellom det offentlige, næringslivet og private for skape et godt kulturliv i kommunen. I den sammenhengen er «arrangementsbyen» et viktig satsingsområde. Dette skaper blest og oppmerksomhet om Halden, og vi ser at interessen fra byens egen befolkning og besøkende er økende. 

Kultursektoren med sine erfaringer og kunnskap om samhandling med frivillig og privat sektor, er viktig bidragsyter for å kunne nå målet om bedre samhandling med frivillig sektor for hele kommuneområdet. 
For å løse mange av fremtidens oppgaver vil det bli økt behov for å involvere privat og frivillig sektor. Dette vil gjelde både for oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren.

Halden er god på samhandling mellom kommunen og frivillige lag og foreninger. Dette ser en på samarbeidet mellom idretten og kommunen på anleggsutbygging, aktivitet og bredde. Vi ser det også innen frilufts-sektoren der lag og foreninger tar stort ansvar for tilrettelegging. I de senere årene har det også utviklet seg et sterkt samarbeid på arrangement. Halden frivillighetssentral, kirken og menighetene har vært drivende på områder som integrering og dugnadshjelp. Denne kunnskapen er viktig å bygge videre på og samhandling skal være en viktig del av løsningene innenfor oppvekstområdet der det ligger til rette for det.

Kulturlivet i Halden består av bredde og spiss, profesjonell, semi-profesjonelle og amatører. 
Opera Østfold, Det Norske Blåseensemble (DNBE) er nasjonale knutepunktsinstitusjoner som er lokalisert til Halden. Disse profesjonelle institusjonene er viktige for byens kulturliv og kommunen vil fortsatt ha en stort ansvar for å legge til rette for disse.Opera Østfold, Det Norske Blåseensemble og de profesjonelle festivalene er fyrtårnene i kulturlivet. Kommunens oppgave er å samarbeide og legge til rette for disse, slik at man får utnyttet potensialet som ligger i å ha de lokalisert til kommunen. Samspill/samarbeid er viktig og skal være førende for kommunal innsats og planlegging på kulturområdet.
DNBE er i en særstilling da de er eneste blåseensemble som er inne på statlig kulturordning. 
Halden kommune ønsker å støtte og arbeide for at de får fullverdig nasjonalt status og ikke 
ligger under knutepunktsordningen.

Kultursektoren er gode på samhandling og legge til rette for gode arenaer der integrering, hindre utenforskap, læring og mestring har gode og positive vilkår. Kommunen driver egne tiltak og har som mål at alle skal med. Bibliotekets plass i folkeopplysning og integrering er et godt eksempel på dette. Slikt arbeid har helt klart en forebyggende effekt. Dette gir grunnlag for bedre trivsel og dermed bygger det bedre folkehelse. Kommunens egne tiltak innenfor kulturområdet skal ha et fokus på bedring av folkehelseprofilen i sine tiltak. 

Idrett og friluftsliv med god tilgang til anlegg er viktig for befolkningens folkehelse og Haldens attraktivitet. Målet er å ha en kontinuerlig utvikling av de idretts- og friluftsanlegg som er i kommunen og etter de behov som oppstår i befolkningen. Tiltak for å legge til rette for økt friluftsliv kan være tursti langs Tistaelva og Schultzedalen.

Halden har en rik historie som gir stolthet, samtidig som historien gir forpliktelse på å ivareta. 
Oppgaven er å gjøre dette i tråd med den samfunnsutviklingen byen må ha. Bygningsmiljøer og kulturhistoriske miljøer skal ivaretas i den fremtidige utvikling av samfunnet. Planarbeidet skal finne løsninger som ivaretar dette.

Haldenskolen 

Både på barnetrinnet og ungdomstrinnet er bygningsmassen oppgradert de seneste årene. Ved  igangsetting av Os 1-10 skole vil de fleste skolekretser ha nye og restaurerte skolebygg. Berg skole vil være eneste skole som det ikke er gjort tiltak de siste 10 årene. Planperioden må legge opp til en gjennomgang av skolen med tanke på oppgradering i likhet med de andre skolene i Halden.

Denne satsingen på bygg og delvis digitale hjelpemidler gjør at en i denne planperioden vil endre fokuset til innhold i skolen og hvordan en legger til rette for gode læringsmiljøer. 
Oppvekstplanen blir det viktige verktøyet på hvilke mål og tiltak som må gjøres for å nå denne dreiningen.

Haldenskolen har i dag lavere resultater enn landsgjennomsnittet på flere områder.
Landsgjennomsnittet på grunnskolepoeng etter endt 10-årig skole er 41,1. Halden har omlag 40. Målet er å ligge over eller på landsgjennomsnittet. Dette fordrer at det utarbeides delmål og strategier for endring. Haldensamfunnet er tjent med en slik satsing og kunnskapsutfordringen som samfunnet har må en starte med tidlig.

Oppgaven til skolen er å gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i lesing, skriving, regning og språk. Behovet for økt kompetanse som følge av skjerpede krav og behov for omstilling gjør at kunnskapsnivået må økes. Denne målsettingen vil både gjelde lærere og elevene. Nye læringsverktøy og dermed metoder vil bli innført i skolen og vil sette krav til brukerne og formidlerne. Halden har som mål at en i planperioden skal ha fokus på øking av kunnskapsnivået og derigjennom fremme lysten til videre utdanning på høyskolenivå.

I tråd med de utfordringer haldensamfunnet har, er det viktig at skolene utdanner barna til 
fleksible mennesker. Dette for å forberede for et liv der omstilling og stadig kunnskapsutvikling er et livslangt løp. Å begynne tidlig med å øve på «entreprenørskap» blir i denne sammenhengen viktig å få inn tidlig i skolehverdagen.

Resultatforbedring i skolen

Skolene i Halden skårer lavt på nasjonale prøver og målinger. Målet i planperioden er at vi skal ligge over landsgjennomsnittet og i øvre sjikt i Østfoldmålingene. Resultatforbedring vil ha hovedfokus.
 

 Utført 2017.

Gjennomføring av 13-arig skoleløp 

Halden har hatt for stort frafall i videregående skole. I 2016 hadde 31 % av befolkningen grunnskole som sitt høyeste utdanningsnivå. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet som var på 26,5 %. 
Fullført videregående løp er essensielt for å få seg jobb i framtiden, hvor det stilles krav til høyere kompetanse i et arbeidsliv som er i sterk endring. 
Det har vært intensivert innsats på å få forbedring og det har gitt resultater. I dag er frafallet på 25 % mot Østfolds gjennomsnitt på 27 %. Frafallet er spesielt stort innen yrkesfagene og innsatsen må intensiveres innen disse fagene. 

Denne innsatsen skal videreføres i planperioden og målet her er at frafallet Videregående skole skal være lavere enn landsgjennomsnittet på 23 %.

Videregående skole

Videregående opplæring er viktig for senere kompetanse. I 2016 hadde 27,4 % høyere utdanning.
For landet var tallet 33,3 %.

Det viktige for kompetanse og omstillingssamfunnet vi er inne i er å få motivert større grupper til å ta høyere utdanning og fagutdanning. 

En viktig faktor i dette arbeidet er å få flere til å fullføre fagutdanning. For å få det til er det viktig at videregående skole har linjetilbud som speiler et mangfold og etterspørselen i samfunnet. Halden kommune vil ha sterkt fokus på dette og arbeide for et bredest mulig linjetilbud.

Ungdom bosatt sør for Halden har ikke mulighet til å gå på linjer som finnes sentralt uten å flytte på seg. Dette skyldes dårlig kollektivtilbud og avstander/reisetid. Det er derfor viktig å legge til rette og beholde et bredest mulig tilbud i den videregående skolen som er i Halden.

Slik samfunnet har utviklet seg vil gjennomføring av videregående opplæring være en av de mest sentrale faktorene for å få seg arbeid. Halden fokuserer på dette og har en ambisjon om at andel elever med fullført videregående opplæring må øke i planperioden.

Høyere utdanning

Halden ønsker å styrke andelen med høyere utdanning enn i dag. Høy utdanning vil være viktig for den omstillingen som samfunnet trenger. Det må skapes jobber i kommunen og regionen ut over befolkningsøkningen. Dette på grunn av omstilling og automatisering innenfor flere bransjer. Utdanningsnivået og spisskompetanse vil være viktige faktorer for å lykkes med å nå målet med høyere sysselsettingsgrad.

Målsettingen er å heve dagens andel med høyere utdanning i planperioden. 
Samtidig må andelen som fullfører videregående skole økes, spesielt innen yrkesfagene som 
har høyt frafall.

Høyskolen i Østfold «HIØ» er den store «leverandøren» av høyere utdannet arbeidskraft.
Høyskoletilbudet er mye rettet inn mot arbeidsplasser innenfor offentlig sektor. Offentlig sektor har omstillingsbehov og behov for høyere kompetanse, men vil ikke stå for den store veksten. Denne veksten i arbeidsplasser bør skje i privat sektor.
I det perspektivet er det viktig at høyskolen spiller en viktig rolle for å gi kompetanseheving bredere enn i dag. Ansvaret ligger hos staten og høyskolen selv, men Halden kommune skal sammen med fylket legge til rette for at høyskolen kan utvikle studietilbudet sitt. Spesielt innenfor tekniske fagområder er det behov for økt utdanningstilbud.

Høyskolen er en viktig arbeidsplass for Halden, samtidig som den er en viktig regional utdanningsinstitusjon som mange ungdommer i Halden har som sin viktigste institusjon til 
høyere utdanning. Forskningsmiljøet og de ansattes utdanningsnivå er viktige elementer i flere kompetansemiljøer i Halden. Det er viktig for Halden å ha HIØ som arbeidsplass og skal legge til rette for at skolen kan utvikle seg videre. Dette samtidig som vi ønsker å knytte de ansattes kompetanse inn i en bredere samfunnsutvikling for å styrke Halden for fremtiden.
Dette kan skje ved å bruke høyskolens ansatte inn i samarbeidsprosjekter med kommunen og/eller næringslivet.

Prognosene for fremtidens arbeidsmarked er at det vil bli størst behov for å få utdannet flere innenfor tekniske utdanninger. Dette gjelder alle utdanningsnivåer. Halden har en lav andel som tar slik utdanning. Skolen skal oppfordre gjennom fag tilbud og undervisning til å øke denne interessen.

Barn og unges oppvekstutfordringer

Hovedutfordringene for barn og ungdom er i vesentlig grad innenfor utenforskap (barnefattigdom, manglende integrering, sysselsetting, nedsatt funksjonsevne, frafall i skolen) og økende psykiske symptomer/lidelser viser undersøkelser.
 

 EU 50 og Eu 60 er EUs definisjon på lavinntektsgrenser og referer seg til 50 % hhv 60 % av 
gjennomsnittsinntekten.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Barnefattigdom er en utfordring for Halden. Det må tas hensyn til dette spesielt i det videre arbeidet med oppvekstplan og omsorgsplan.

Dette samsvarer i hovedsak med de erfaringer man har i Halden. For at ikke utenforskap skal bli et strukturelt samfunnsproblem som blir et hinder for at Halden skal være et godt sted å vokse opp, setter Halden kommune fokus på problematikken.

Halden skal være et godt sted å vokse opp i. Tidlig innsats hvor barna blir fulgt opp gjennom 
oppveksten fra skole, barnehage og helsetilbud. Inkludering i lag- og foreningslivet er også viktig. Kommunen skal bidra til at det finnes gode tilbud som bygger opp under dette i samspill med frivillig sektor.

Gode boligtilbud til familien er også et virkemiddel for å forebygge utenforskap. Kommunen skal gjennom sitt bosettingsprogram og BOSO-arbeid jobbe aktivt for å legge til rette for gode botilbud.

Målet er å ha tiltak og beredskap som hindrer for stort utenforskap. I kommunal planlegging skal en fokusere på tiltak som demmer opp for en negativ utvikling. 

I kommunedelplan for helse og omsorg skal det settes fokus på for å hindre en ytterligere 
utvikling innenfor psykiske symptomer/lidelser i aldersgruppen under 30 år.

Oppvekstplanen

Oppvekstplanen skal fokusere på samfunnsplanens mål og spesifisere hvilken retning og tiltak 
som bør gjøres for å nå de overordnede målene.

Utdanning/oppvekst