9 Tiltak ved alvorlig skolefravær

For at de riktige tiltakene skal bli iverksatt, er det viktig at skolen har kartlagt elevens situasjon og utfordringer i tråd med handlingsplan, steg for steg.  

Elever og familier er ulike, og dette innebærer at tiltak må tilpasses den enkeltes behov. Mange av tiltakene som er beskrevet vil kunne iverksettes uten involvering fra andre enheter. Andre tiltak innebærer omfattende foreldrestøtte og kartlegging, og dermed behov for et tverrfaglig samarbeid.  

Tidlig intervensjon og igangsetting av aktuelle tiltak vil være viktige prinsipper for å redusere fraværet. Dette innebærer at eleven for en periode, får en individuell tilrettelegging av skoledagen slik at eleven mestrer å være på skolen. Som nevnt over, er det et overordnet mål at eleven hjelpes til å motta opplæring på skolen, men her kan det også være muligheter for parallelle løsninger i en overgangsperiode- altså at man gjennomføre undervisning både digitalt og ved oppmøte på skolen.    

Å få fritak fra opplæringen kan bidra til å legitimere fraværet og føre til at vegringsatferden blir kronisk. Sykemeldinger alene kan i verste tilfelle føre til at elevens egentlige vansker ikke blir fanget opp på et tidlig tidspunkt slik at riktig intervensjon blir iverksatt.  

Bytte av skole anbefales sjelden, da dette kan medføre at eleven opplever seg avvist av nærskole, samt at overgangen i seg selv kan medføre en belastning for eleven.  

Det vil være nødvendig å utarbeide en samarbeidsavtale (vedlegg 2) på bakgrunn av foreslåtte tiltak. Ansvar skal også tydeliggjøres.  

Nedenfor følger forslag til tiltak som kan iverksettes på skolen og i hjemmet ved alvorlig skolefravær. Dette er ideer til inspirasjon, og ingen utfyllende liste.    

Tiltak på skolen

• Kartlegg elevens sosiale og faglige situasjon.
• Igangsett tiltak som virker minst mulig stigmatiserende og som bevarer elevens integritet. For de aller fleste elever vil bekymringen for å skille seg ut i jevnaldergruppa være svært styrende for hvilke tiltak de ønsker rundt seg.
• For eldre elever vil det være viktig å utarbeide tiltak sammen med eleven.
• Etablér og viderefør positive relasjoner til voksenpersoner på skolen for å skape trygghet for eleven.
• Forutsigbarhet og struktur på dager for at eleven skal kunne oppleve trygghet.
• Daglige/jevnlige samtaler med eleven med fokus på mestring og emosjonell støtte.     
• Fokuser på fag som mestres og sørg for en faglig tilpasset opplæring.
• Det bør vurderes muligheten for omdisponering av timer etter 25 % -regelen.  Vurderingen må gjøres på individuelt grunnlag og krever en administrativ beslutning, og ikke enkeltvedtak. Beslutningen krever samtykke fra den enkelte elev/foresatte.
• Forbered og informer eleven om endringer i dagsrutiner. Ekstra forberedelser på hva som skal skje ved «annerledes dager» som turdager, høytidsmarkeringer med mer. Vær oppmerksom på at enkelte elever vil kunne ha behov for informasjon på et relativt detaljert nivå, for eksempel hvem eleven skal gjøre gruppearbeid sammen med, sitte ved siden av på bussen og lignende.
• Gi eleven alternativer til å reise hjem fra skole når noe oppleves som vanskelig. Gjør avtaler om at dersom eleven opplever engstelse kan han/hun gå til helsesøster, sosiallærer, kontoret eller få en pause på et eget rom.   
• Dersom eleven kjøres til skolen, kartlegg behovet eleven og foreldrene har for at ansatt ved skolen eller medelever følger eleven inn på skolen eller møter eleven på parkeringsplassen. 
• Bli møtt av fast person, eventuelt på fast tidspunkt og sted.
• Gjør individuelle avtaler om at eleven for en tid kan slippe å svare muntlig i klassen.
• For elever som har behov for en gradvis tilbakeføring til skolen kan det for en tid gis opplæring på liten gruppe eller individuell opplæring på skolen (under forutsetning av at dette lar seg organiseres på skolen).
• Informer klassen og/eller trinnet om elevens fravær dersom eleven og foresatte samtykker. Hva slags informasjon som skal gis bør utformes i samarbeid med eleven/ foresatte.

Eksempler på sosiale tiltak på skolen

• Arbeid kontinuerlig med det psykososiale miljøet i klassen. 
• Tilrettelegg, sammen med foresatte, for at eleven opprettholder en positiv kontakt med medelever dersom eleven ikke er på skolen. Dette kan gjøres gjennom:
  • Besøk fra klassekamerater og kontaktlærer
  • Brev fra klassen
  • Oppfordre elever i klassen til å sende hyggelige tekstmeldinger
  • Oppfordre elever til å oppsøke eleven på fritiden
• Vær bevisst elevens plassering i klasserommet. 
• Vurder mulighet for å tilby fast aktivitet sammen med eleven alene, eller sammen med eleven og utvalgte elever i skoletiden. Det kan være små sekvenser i løpet av skoledagen.
• Tilrettelegg for forutsigbarhet i friminutt ved igangsetting av aktiviteter (for eksempel spill, tegneserie og så videre) med hensikt å skape oversiktlige og trygge rammer.   
• Sammen med foresatte, bidra til løsninger for at eleven har noen å gå sammen med til/fra skolen.

Tiltak hjem – skole samarbeid

• For all intervensjon vil et tett samarbeid mellom foreldre og skole være essensielt.
• Informer foreldre om hva skolevegring er. Gi også informasjon om skolens prosedyrer og muligheter for igangsetting av tiltak, og at beste behandlingsform vil være oppmøte på skolen.
• Bekreft foreldre på at de er den viktigste samtalepartner og støtte for sitt barn.
• For elever der en er bekymret for fravær, kan hjem – skole samarbeidet ivaretas gjennom tiltak som: kontaktbok, e-post, daglige/ukentlige telefonsamtaler og jevnlige samarbeidsmøter.
• Trygg foreldrene på at skolen gjør sitt beste for at eleven skal trives og gi tilstrekkelig informasjon om elevens fungering på skolen.
• Anerkjenn foreldrenes utfordringer når de opplever at deres barn ikke vil gå på skolen.
• Gi informasjon til foreldre om hvordan dagen har gått, og hvordan skolen har planlagt neste skoledag. Dette vil både trygge foreldre, samt kunne åpne for at foreldre kan ha samtaler med barnet for å skape forutsigbarhet om neste skoledag.  

Tiltak i hjemmet

• Foreldrene må være tydelige på at barnet skal på skolen, og at de samtidig trygger barnet på at dette skal det mestre i nær fremtid.
• I noen tilfeller vil det være nødvendig at foreldrene bytter oppgaver og roller i forhold til barnet for en periode.
• Oppretthold en fast og tydelig døgnrytme i hjemmet. Det er viktig å forebygge en unaturlig og forskjøvet døgnrytme, da dette kan gjøre det vanskeligere for barnet å stå opp og motiveres for skoledagen.
• Ha en fast rutine på morgenen og beregne god tid før skolen begynner.
• Når barnet er hjemme fra skolen, gjør hverdagen hjemme lik en skoledag, med krav om utføring av skolefaglige aktiviteter.
• Barnet bør ikke få tilgang til TV, PC-spill eller ulike hyggelige aktiviteter med foreldre i skoletiden når barnet er hjemme fra skolen.
• Foreldres tilstedeværelse i hjemmet på dagtid vil i noen tilfeller forsterke barnets høye fravær eller skolevegring. Foreldre som er hjemmeværende bør i enkelte tilfeller vurdere om de for en periode bør utføre aktiviteter utenfor hjemmet i skoletiden. 
• Gi ulike former for belønning og ros ved oppnådde delmål.
• Motiver barnet og styrk dets tro på mestring av hverdagen.
• Gjør hyggelige aktiviteter sammen med barnet utenfor skoletid.
• Hjelp barnet til å ta initiativ med jevnaldrende i fritiden.
• Oppretthold barnets deltakelse i fritidsaktiviteter.
• Ikke la skolevegringen eller fraværet være det eneste temaet i familien. 

Vedvarende fravær - involvering av andre instanser/samarbeid med andre instanser

Det vises til handlingsplan og steg 2: Vedvarende utfordringer.

Kartleggingsarbeid er nå gjennomført med konklusjon om at tiltak er nødvendig. Tiltak er igangsatt og forsøkt ut, men uten ønsket effekt. Skoler har orientert PPT om utviklingen gjennom skolens kontaktmøter. På kontaktmøtene er det mulighet for eventuelle justeringer av tiltak samtidig som at PPT får kjennskap til saken fra et tidlig tidspunkt.

Konklusjonen er at fraværet er vedvarende, det er bekymring for videre utvikling, og det er nødvendig med økt involvering av andre enheter/instanser.  

 Konsultasjonsteam – PPT og Læringsmiljøteamet

Halden kommune har et konsultasjonsteam for elever i grunnskolen som har et tiltagende fravær. Teamet består av ansatte fra PPT og Læringsmiljøteamet. 

Både skole og foresatte kan henvende seg til dette teamet på telefon eller e-post. PPT dokumenterer opplysninger som er utgangspunkt for oppstartsmøtet/ første konsultasjon. Innen 10 dager skal teamet invitere foresatte, elev og skole til oppstartsmøte/ første konsultasjon. Dersom skoler har spørsmål knyttet til bekymring for høyt fravær hos elever, kan saker også drøftes anonymt med konsultasjonsteamet.  

Forløpet ved konsultasjonsteamet er som følger:  

Første konsultasjon:

• Innledningsvis gjennomgå/presentere forsøkte tiltak. 
• Samtale om eleven og skolefraværet, årsaker og sammenhenger.
• PPT gir informasjon om viktigheten av skolenærvær.
• Konkludere med aktuelle tiltak som bør prøves ut av elev, foresatte og skole.   
• Mål, tiltak og ansvar skriftliggjøres i en samarbeidsavtale mellom skole og hjem.
• Elevens stemme skal bli hørt. Han/hun skal selv få komme med innspill til tiltakene før møtet avsluttes.  

Forpliktende og avtalte tiltak gjennomføres 2-3 uker. Deretter nytt møte i konsultasjonsteamet.

Andre konsultasjon:

• Evaluering av gjennomførte tiltak; hva har fungert, ikke fungert, nødvendige endringer? Dette kan gjøres muntlig eller skriftliggjøres og sendes til PPT to dager før andre konsultasjon. Fordelen ved skriftliggjøring/ innsending til konsultasjonsteamet i forkant, er at tilbakemeldingen/vurderingen vil være mer gjennomarbeidet før samtalen gjennomføres. 
• Videre aksjoner i saken drøftes; fortsette med tiltak gjennom konsultasjonsteamet, eller vurdere henvisning videre, til for eksempel PPT, Familietjenesten, Barnevernstjenesten eller BUP.
• Konklusjon av videre fremgang skriftliggjøres i samarbeidsavtalen.  

Dersom det konkluderes med videre tiltak gjennom konsultasjonsteamet avtales det et et tredje møte etter ca 2-3 uker.  

Tredje konsultasjon:

• Evaluering av gjennomførte tiltak; hva har fungert, ikke fungert, nødvendige endringer?  Dette kan gjøres muntlig eller skriftliggjøres og sendes til PPT to dager før andre konsultasjon. 
• Videre aksjoner i saken drøftes; bl.a. vurdere avslutning eller henvisning til andre etater for eksempel PPT, Familietjenesten, Barnevernstjenesten eller BUP.  

Konklusjon skriftliggjøres i samarbeidsavtalen og dokumenteres. 

Henvisning til barneverntjenesten, BUP eller familievernkontoret

Dersom foresatte ikke ønsker bistand fra konsultasjonsteamet kan skolene i samarbeid med foresatte henvise til enkeltinstanser gjennom ordinære henvisningsprosedyrer.  

Ved bekymring for omsorgssvikt, alvorlige psykiske lidelser eller ved omfattende konflikter mellom foresatte skal det henholdsvis henvises til Barnevern, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Familievernkontoret.  

Ved behov for å henvise til andre instanser vil det i hovedsak være skolen som har ansvar for å sende en bekymringsmelding til Barneverntjenesten. Ved henvisning til BUP sendes henvisning fortrinnsvis via fastlege (evt. barneverntjenesten).  Møtereferater legges ved henvisningen, i tillegg til en kortfattet beskrivelse av problematikk og iverksatte tiltak.

Når skal politiet kontaktes?

I tilfeller der foresatte holder eleven hjemme fra skolen, eller ikke aktivt bidrar til å få elever med ugyldig fravær tilbake på skolen, kan det være aktuelt å anmelde foreldrene for brudd på opplæringsloven §2-1. I disse tilfellene er det viktig at det foreligger nødvendig dokumentasjon. Spesielt bes skolene være påpasselige med følgende:   

• Informere om lovhjemmel og straffeansvar når foresatte tilskrives.
• Alle tiltak/oppfølgning dokumenteres skriftlig. Dokumentasjon oppbevares i den digitale elevmappen.
• Ved hjemmebesøk, telefonsamtaler og annen kontakt, eller forsøk på kontakt skal det i beskrivelsen blant annet gjøres rede for: 
  • hvem som har tatt kontakt (rektor, sosiallærer, kontaktlærer) 
  • hvem som ble kontaktet (mor, far ....) 
  • når (dato, helst klokkeslett)   
  • resultatet av hver kontakt eller forsøk på kontakt, hvilke opplysninger som har fremkommet  
• Når prosedyren er gjennomført og rektor eventuelt sender saken over til kommunedirektør for vurdering av politianmeldelse, må alle de ovennevnte opplysninger beskrives i saksfremstillingen. Kopier av brev og dokumenter vedlegges.    

Skolene skal sende enkeltsaker av denne karakter fortløpende til kommunedirektøren.