Etter å ha motstått svenske angrep i både 1658, 1659 og 1660 ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier av Fredrik III og døpt Fredrikshald i 1665.

Byen brenner

I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. Med bakgrunn i denne hendelsen er Halden som eneste norske by nevnt i fedrelandssangen:
”Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente, enn det kom til fall; husker bare hva som hendte nedpå Fredrikshald.”

Kongen faller

To år senere, 11.desember 1718, falt den samme kongen for en kule under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig.

Betydelig skade

I 1814 var Halden og Fredriksten igjen i begivenhetenes sentrum. Byen og festningen var beleiret i flere uker og var det siste stedet i landet hvor det ble ytt innbitt motstand. 

Svenske kronprins Karl Johan var rasende over nordmennenes stahet. Kanonaden fra svenskene gjorde betydelig skade, men soldater og offiserer inne på festningen ville ikke gi seg. Ved midnatt, den 15. august 1814, kom imidlertid en svensk og en norsk representant til festningens port. De fortalte at "Mossekonvensjonen" var undertegnet. Våpenstilstand var inngått og de svenske soldatene skulle slippes inn på festningen. 

Kommandant Ohme og hans menn fikk forlate festningen med ”vaiende faner og klingende spill” - vel vitende om at det ikke var våpenmakt som hadde drevet dem ut, men diplomati.

Kommersielt sentrum

Fra 1814 til 1905 var Fredrikshald det kommersielle sentrum for et stort omland både i Norge og Sverige. Byens borgere bidro blant annet økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen.
Fredrikshald hadde et rikt teater- og musikkmiljø som gjorde byen til en av landets fremste kulturbyer.

I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen, med drift fra 1815, som den første mekaniske industribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859. 

Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.

Granitt og sko

Langs Iddefjorden ble det tatt ut Iddefjordsgranitt i en rekke stenbrudd. Stenindustrien gikk imidlertid over ende etter hvert som billigere bygningsmaterialer vant terreng.

Halden hadde fra 1892 til 1998 i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.

Festningens rolle

Etter unionen med Sverige falt Fredriksten festnings rolle som forsvarsverk helt bort og man ønsket i 1815 å legge ned festningen. Nye forslag kom jevnt og trutt utover på 1800-tallet, men i 1890-årene, da unionskrisen var et faktum, ble tonen en annen. Nordmennene fant det viktig å sette forsvaret på fote igjen, slik at de kunne måle seg med den svenske militære overlegenheten. Helt frem til 1901- 1903 ble det jobbet med bygningsforbedringer og ikke minst anskaffelser av moderne kanoner. Fredriksten festning var med ett en av de mest moderne festninger i Europa.

Fredriksten festning avvæpnes

Av Karlstad-overenskomsten fra 23. september 1905, fremkom det imidlertid at Fredriksten festning skulle avvæpnes. Alt moderne utstyr skulle fjernes og festningen mistet derved sin militære betydning. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble området demilitarisert og byen tapte samtidig mye av sitt kommersielle omland.

• I 1928 tok byen tilbake sitt opprinnelige navn Halden.
• I 1967 ble Halden slått sammen med nabokommunene Berg og Idd.
• Fredriksten festning ble i år 2000 valgt som Østfolds årtusensted.

​Du kan lese mer om Fredriksten Festning på Forsvarsbyggs nettsider. 

Halden 350 år - byjubileum

Byjubileet i 2015 ble feiret med forskjellige arrangementer gjennom hele året, med en hovedmarkering 10.april.  
10. april i 1665 var datoen da Halden ble tildelt kjøpstadsprivilegier – bystatus – av Kong Frederik III. 
Dronning Sonja var tilstede og kastet glans over markeringen i 2015.