I 2035 kommer det til å være drøyt 3000 elever i grunnskolen i Halden. Det er cirka 900-1000 færre elever enn dagens skoler har plass til. Allerede i dag er det cirka 550 færre elever enn hva dagens skoler har plass til.  

For å få et godt faktagrunnlag og en nøytral vurdering, leide Halden kommune høsten 2023 inn KS Konsulent til å vurdere skolesituasjonen i Halden. Konsulentene leverte sin rapport i mars og viste da flere alternativer for framtidens skole i Halden.  

I arbeidet med ny skolestruktur har det vært gjennomført en medvirkningsprosess der representanter for alle elevråd, ansatte og foresatte har gitt innspill. Etter at konsulentrapporten ble lagt fram, er det også gjennomført en høringsperiode der hele 774 innspill ble levert til kommunen.  

- Halden kommune har mottatt flere høringssvar i denne saken enn i noen annen sak noen gang. Det er ikke slik at alle som har gitt innspill får viljen sin, men alle blir hørt. Det er et sunnhetstegn for en demokratisk prosess når mange velger å si sin mening i en formell høringsprosess, sier kommunedirektør Roar Vevelstad.

Gjennom våren har kommunens administrasjon gått gjennom forslagene fra KS Konsulent og vurdert dem opp mot andre hensyn. I tillegg er alle høringsinnspill lest, og de har vært en viktig del av vurderingsgrunnlaget.  Det har resultert i et forslag fra kommunedirektøren som nå skal til politisk behandling og avgjøres av politikerne.  

Hvilke skoler vi skal ha i Halden i årene som kommer, ventes å bli bestemt av politikerne på denne måten:  

• 4. juni: Kommunedirektørens forslag offentliggjøres.
• 11. juni: Politisk vedtak i hovedutvalg for undervisning med innstilling til formannskapet.
• 13. juni: Politisk vedtak i formannskapet med innstilling til kommunestyret.
• 20. juni: Endelig politisk vedtak i kommunestyret.

Dette er forslagene

Kommunedirektøren foreslår at politikerne bestemmer disse endringene i skolestrukturen:

• Prestebakke skole legges ned fra skoleåret 2025/2026. Elevene tildeles Kongeveien som sin nye nærskole.
• Berg skole legges ned fra skoleåret 2028/2029. Elevene tildeles Hjortsberg og Låby som sine nye nærskoler. Rundt 50 elever som i dag sokner til Hjortsberg tildeles Gimle som sin nye nærskole. Rundt 300 husstander som i dag sokner til nordre del av Låby skolekrets tildeles Hjortsberg som sin nye nærskole.
• Rødsberg ungdomsskole legges ned fra skoleåret 2026/2027.  
• Os skole blir en kombinert barne- og ungdomsskole fra 1-10. trinn. Os skole må derfor utvides.  
• Elevene fra Berg og Gimle barneskoler tildeles Strupe ungdomsskole som sin nye nærskole på ungdomsskoletrinnet. Strupe ungdomsskole må derfor utvides.  
   

Løsningen over er i rapporten fra KS Konsulent omtalt som løsning 3 alternativ B. 

Forslagene fra kommunedirektøren er også forankret i FNs bærekraftsmål og barnekonvensjonen som forplikter kommunen til å vektlegge barnets beste i aktiviteter og beslutninger som berører barn. Her er det tatt hensyn til barns beste for elever samlet sett, både på kort og lang sikt.

Slik argumenterer kommunedirektøren for sine forslag:

Prestebakke skole 

Prestebakke skole er en svært liten skole. I dag drives skolen som en fådelt skole med elever fra flere årstrinn i samme klassegruppe. Miljøet både for elever, ansatte og ledelse synes å være i minste laget allerede i dag.

Anbefalingene skyldes i hovedsak Prestebakke skoles elevtall. Få elever skaper utfordringer for skole- og læringsmiljøet. Det er også en utfordring å tiltrekke seg nødvendig kompetanse og å skape et godt fagmiljø for ansatte og ledelsen.  

Kommunedirektøren har også vurdert verdien av å opprettholde en skole i distriktet for å ivareta lokalsamfunnet rundt skolen.  

Å legge ned Prestebakke skole handler ikke kun om den økonomiske gevinsten, men å kunne ivareta et likeverdig tilbud for alle elevene i Halden kommune. Å kunne tilby et kvalitativt opplæringstilbud faglig og sosialt til elevene i et større læringsmiljø og innenfor sitt alderstrinn er også viktig.  

Ved å legge ned Prestebakke skole vil noen elever få lenger reisevei, men det vil samtidig gi kortere reisetid. I dag må flere av skolens elever vente på bussen i opptil én time hver dag. Skolen må derfor bruke 190 lærertimer til tilsyn av elever som venter på bussen. Dette er arbeidstid som kunne ha vært brukt til undervisning.

Berg skole

Kommunedirektøren har vurdert å foreslå å legge ned enten Låby eller Berg. Å beholde Berg skole vil gi en bedre spredning av kommunens skoler, men deler av skolen er i dårlig bygningsmessig stand. Derfor foreslås det å legge ned Berg skole.  

De eldste delene av skolen bærer sterkt preg av vedlikeholdsetterslep. Bygningen har også skader. De skadede områdene vil sannsynligvis bli nødvendige å rive. Det vil da være vesentlige kostnader i å bygge deler av skolebygget opp igjen. Det er nødvendig med enkelte mindre utbedringer allerede i løpet av kort tid.  

I rapporten fra KS Konsulent pekes det på at Berg har et behov for renovering eller nybygg. Det er beregnet å koste 60 millioner kroner. For hvert år som går, vil kostnaden økes med lønns- og prisvekst. I tillegg kommer store rentekostnader på 37 millioner kroner slik at totalkostnad ved investeringen blir 97 millioner kroner. Dette er beregnet med en nedbetalingstid på 30 år og en rente på 4 prosent.  

Rentekostnadene alene gir årlige utgifter på 1,2 millioner kroner de neste 30 årene. Dette er penger som må tas fra kommunens driftsbudsjett og som kommunedirektøren heller ønsker å bruke på undervisning. I tillegg kommer kostnader til nedbetaling av et lån.

Berg og Låby er begge skoler som har gode forutsetninger for å gi elevene en god og likeverdig opplæring, trygghet og trivsel. Høringsinnspillene tilsier at mange er glad i skolen sin og argumenterer sterkt for gode tiltak rundt skolen som bidrar positivt inn i nærmiljøet. Valget om å legge ned enda en barneskole, og å velge Berg framfor Låby, har grunnlag i økonomi.

Rødsberg ungdomsskole 

Rødsberg ungdomsskole foreslås nedlagt under forutsetning av at det utarbeides en oversikt som skal vise hvordan utvidelse av kapasitet for Os 1-10 og utvidelse av Strupe kan gjennomføres, herunder plassering og økonomiske konsekvenser.

Det er skolens bygningsmessige stand som er avgjørende for dette forslaget. Den eldste delen av skolen ble oppført allerede i 1886. Siden har skolen blitt utbygd i 1959 med gymbygg med skolekjøkken og i 2000 med et større tilbygg. Samlet sett framstår hele skoleanlegget i dag som slitt. Bygningene har også utdaterte tekniske anlegg.  

Det er mulig å pusse opp et gammelt skolebygg, men det krever at kommunen følger tekniske krav til byggverk (TEK 17). Disse kravene trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Tiltak på eksisterende byggverk skal også følge kravene i TEK 17 med mindre det handler om enkelt vedlikehold.  

I rapporten fra KS Konsulent pekes det på at Rødsberg har et stort behov for renovering eller nybygg. Det er beregnet å koste 350-400 millioner kroner.  

For hvert år som går, vil kostnaden økes med lønns- og prisvekst. I tillegg kommer store rentekostnader på 293 millioner kroner slik at totalkostnad ved investeringen blir 693 millioner kroner. Dette er beregnet med en nedbetalingstid på 30 år og en rente på 4 prosent.  

Rentekostnadene alene gir årlige utgifter på 9,7 millioner kroner de neste 30 årene. Dette er penger som må tas fra kommunens driftsbudsjett og som kommunedirektøren heller ønsker å bruke på undervisning. I tillegg kommer kostnader til nedbetaling av et lån.

Mange høringsinstanser uttrykker bekymring for en skole med både barne- og ungdomstrinn. 1-10 skoler er ikke uvanlig i norsk sammenheng. Flere av våre nabokommuner har en eller flere slike skoler som er kombinert for barne- og ungdomstrinn.

Hvorfor endring? 

I konsulentrapporten uttrykker en del foreldre klare ønsker om bedre og jevnere kvalitet i skolen, fornyelse i tråd med samfunnsutvikling og forutsigbarhet i god drift. Det ønsker Halden kommune også, og har lagt vekt på dette i sitt forslag.  

Halden har samme utfordring som de fleste andre norske kommuner; nedgang i antall barn og økning i antall eldre. De største utgiftene for å drive en skole er lønn og utgifter til å drifte og vedlikeholde bygg. Halden bruker i dag cirka 60 millioner kroner årlig til forvaltning, drift og vedlikehold av alle skolebyggene.  

- Dagens skolestruktur er ikke bærekraftig, verken kvalitativt eller økonomisk, spesielt når elevtallene minker i årene framover. Dette vil gå ut over både elever og ansatte ettersom kommunen vil bruke stadig mer penger på drift av bygg enn på elevene. De små skolene vil få enda færre elever, men de må opprettholde dagens antall lærere for å ha et forsvarlig nivå på undervisningen, sier kommunedirektør Vevelstad.

Den økonomiske situasjonen på skolene i dag er svært trang. Det gjør det vanskelig å opprettholde den standarden på det pedagogiske arbeidet som lovverket krever. Fra 2025 blir lovverket om lærernes kvalifikasjoner enda strengere og det vil utfordre en trang økonomi ytterligere.  

Noen skolebygg krever ganske store investeringer for å få en forsvarlig standard, både når det gjelder krav til tilfredsstillende arbeidsmiljø og til det pedagogiske arbeidet.  

Dersom en skole i en kortere periode har for liten kapasitet, er det vesentlig billigere å sette opp et midlertidig bygg enn å operere med ledig kapasitet over lang tid. Dagens modulbygg har også god kvalitet, og er på nivå med de fleste skolebygg.  

Kommunen får penger fra staten per elev. Fordi det blir mange færre elever i årene som kommer, vil Halden kommune få cirka 80 millioner kroner mindre i statlig tilskudd i 2035, sammenlignet med i dag.  

- I praksis vil dette si at vi står i et valg om vi vil bruke ressurser på bygg eller på undervisning, sier kommunedirektøren.

Nye skolegrenser

Dersom politikerne bestemmer å legge ned en eller flere skoler i Halden, vil det bli nødvendig å gjøre endringer på skolegrensene. For å kunne gjøre en grundig vurdering av hele Halden, mener kommunens administrasjon at det først må gjøres vedtak om nedleggelser før arbeidet med skolegrenser kan starte.  

Skolegrensene fastsettes i en forskrift. En ny revidert forskrift må derfor vedtas politisk før skolegrenser kan endres. Administrasjonen ser for seg at den politiske behandlingen av nye skolegrenser starter når kommunestyret har vedtatt ny skolestruktur. Forslaget om nye skolegrenser skal også ut på offentlig høring før politikerne bestemmer.