6.1 Politiet

Politiets arbeid med vold i nære relasjoner går i flere spor. I mange tilfeller vil politiet bli tilkalt til et sted der det pågår eller nylig har blitt utøvd vold. Politiets primærfokus vil være å avslutte volden og å sikre at de involverte er trygge. Når politiet har kontroll på situasjonen vil fokuset gå over til straffesaksporet. I mange tilfeller vil partene bli avhørt på stedet og politiet vil forsøke å sikre kriminaltekniske spor til bruk i etterforskningen. Politiet er en objektiv part i saken, og skal jobbe for å finne bevis både som taler for og i mot den mistenktes skyld. Politiet kan også få kunnskap om voldshendelsen ved at en av partene selv møter ved krimvakta og anmelder saken. et barn som er vitne til vold er å anse som fornærmet.

I ettertid vil den videre etterforskningen av straffesaken skje lokalt på politistasjonen eller bli oversendt til etterforskningsseksjonen for vold- og sedelighetssaker i politidistriktet. Når etterforskningen er ferdig vil saken bli oversendt til en jurist  som avgjør om det skal tas ut tiltale. I denne avgjørelsen blir det lagt vekt på om det foreligger gode nok bevis til en domfellelse i retten.

I 2017 etterforsket politiet 45 saker med gjerningsadresse i Halden kommune, der det har vært anmeldt vold eller trusler mellom familiemedlemmer. Av disse var 16 saker kodet på straffeloven § 282 eller §283.

Voldsalarm

Dersom man er utsatt for trusler og vold kan man få  tildelt voldsalarm gratis fra politiet. Alarmen er er knyttet opp til politiets operasjonssentral slik at man kan få direkte kontakt med politiet hvis det skal oppstå en truende situasjon. Det er ikke krav om anmeldelse for å få tildelt voldsalarm, men politiet vil foreta en vurdering av behovet. Det vil bli foretatt en ny sikkerhetsvurdering etter tre måneder.

SARA

Parallelt med straffesaker jobber politiet for å forebygge at det skal oppstå nye voldssituasjoner i hjemmet. Et virkemiddel politiet bruker i partnervoldsaker er risikovurderingsverktøyet "SARA". Dette brukes for å kartlegge risikoen for fremtidig vold. SARA er en forkortelse fro Spousal Assault Risk Assasment.

6.1.1 Straffeloven

Strafferammer for vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse fremkommer i kapittel 5 i straffeloven.

§ 282 Vold i nære relasjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandlig av

1. sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
2. sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboers slektning i nedadstigende linje,
3. sin slektning i rett oppstigende linje,
4. noen i sin hustand eller,
5. noen i sin omsorg.

§ 283 Grov mishandling i nære relasjoner

Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig

1. dens varighet
2. om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller
3. om den er begått mot en forsvarsløs person

§ 284 Kjønnslemlestelse

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.

Samtykke fritar ikke for straff.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.

§ 285 Grov kjønnslemlestelse

Grov kjønnslemlestelse straffes med inntil 15 år.

Ved avgjørelsen av at kjønnslemlestelse er grov skal det legges særlig vekt på om inngrepet har hatt til følge

1. Sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, jf. § 274,
2. en uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller
3. døs eller betydelig skade

6.2 Barnevernets arbeid og tiltak

Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Barneverntjenesten har et lovhjemlet ansvar for å gi barn og ungdom under 18 år nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Tjenesten har myndighet til å treffe vedtak som skal sikre at barn som utsettes for vold i nære relasjoner, blir ivaretatt og beskyttet. Loven setter klare krav til rask behandling av meldinger, og alle meldinger skal behandles innen en uke fra melding er mottatt. Alle offentlige ansatte har en meldeplikt til barneverntjenesten ved bekymring for et barn. Både offentlige ansatte og private kan ta kontakt med tjenesten for å drøfte saker anonymt før en eventuelt melding til tjenesten.

6.2.1 Hvordan jobber barnevernet mot alvorlig bekymring

Når det i meldinger/ drøftinger fremkommer alvorlige opplysninger, blir saken først drøftet anonymt med politiet. Dersom det konkluderes med at saken bør etterforskes, melder tjenesten saken til politiet.

Når barnevernstjenesten mottar opplysninger om at et barn kan ha vært utsatt for vold, må det alltid vurderes om barnet skal undersøkes av lege/på sykehus. 

Politiet ber tjenesten om bistand ved gjennomføring av barneavhør ved Barnehuset i Moss. I samarbeidet med politiet avklares det om barneverntjenesten skal iverksette undersøkelsessak parallelt med politiets etterforskning. Når det er ikke er å foreligge grunnlag for anmeldelse til politiet, vurderes bruk av Klemetsrudmodellen.
Les mer om Klemetsrudmodellen

I løpet av en dag gjennomføres samtaler med barnet, foreldrene og det foretas hjemmebesøk. Samtalen med barn i skolepliktig alder gjennomføres på skolen i samarbeid med rektor/kontaktlærer.

Foreldrene innkalles for felles presentasjon av meldingen  med etterfølgende separate samtaler med hver av foreldrene parallelt. Dette arbeidet innebefatter at flere ansatte hos barnevernstjenesten deltar. Underveis tas en pause i samtalene, hvor de ansatte drøfter hva foreldrene har fortalt.

Dersom det ikke har fremkommet opplysninger som tilsier at saken skal meldes til politiet, gjennomføres et felles møte med foreldrene. Her oppsummeres saken. Det gjennomføres hjemmebesøk samme dag med barnet og foreldrene tilstede. Det gjennomføres en undersøkelsessak hvor det innhentes ytterligere opplysninger ved behov for å kartlegge familiens hjelpebehov.

6.2.2 Tverrfaglig team mot overgrep

I Halden kommune har det i mange år vært etablert en ressursgruppe mot seksuelle overgrep ovenfor barn og unge i kommunen. Enhetsleder for barnevernstjenesten er leder for gruppa, som er et konsultativt team med deltagelse fra helsestasjonen, PPT, Bupp, politiet og barnevernstjenesten.

I teamet kan man drøfte mistanke om overgrep, og sakene kan drøftes anonymt. Det gjennomføres månedlige møter, samt ved behov på kort varsel.

6.2.3 Famileråd -gode løsninger for barnet i slekt og nettverk

Barnevernstjenestens hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Familieråd er et tilbud hvor barnet og barnets familie og nettverk involveres  i å finne gode løsninger for barnet og bidrar til god brukermedvirkning.

Familieråd styrker brukernes innflytelse og bidrar til å gi informasjon, mobiliserer ressurser og skape åpenhet om innsats og ansvarsfordeling.
Et familieråd kan brukes i ulike type barnevernssaker og for barn i ale aldersgrupper.

Her kan du lese mer i digital håndbok om familieråd på bufdir.no

Familieråd er et tiltak barnevernstjenesten i Halden bruker mye i alle deler av en barnevernssak.

6.2.4 Utprøving av familieråd i voldssaker i Halden

Det har vært gjennomført et pilotprosjekt i 5 kommuner for utprøving av familieråd i voldssaker.
Målgruppen har vært barn utsatt for oppdragervold og saker med høyt konfliktnivå der barn er vitne til vold.

Prosjektet har hatt et stort fokus på å ivareta barnets sikkerhet før det besluttes å igangsette et familieråd. Evaluering av dette arbeidet ble ferdigstilt 2017/2018.
 

6.2.5 Statens barnehus i Moss

Statens barnehus er et kompetansehus for barn og unge som møter rettsapparatet. Barnehuset er for barn og ungdom der det er mistanke om at de har vært utsatt for, eller har vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Tilbudet er også for voksne med en utviklingshemming, eller voksne som er særlig sårbare.

Tanken bak et barnehus er at alle offentlige instanser kommer dit barna er. Mange ulike samarbeidspartnere samles derfor på Statens barnehus i Moss.
Målet er å styrke barns rettsikkerhet og sørge for god helhetlig ivaretakelse av barn og familier.
Les mer om statens barnehus i Moss

6.3 Familievernkontoret

Familievernkontoret Østfold tilbyr samtaler til par som lever med vold i familien. Kontoret har tilbud til overgriper, voldsutsatt og til barn som er  utsatt for vold.

Det tilbys deltagelse i sinnemestringskurs (Brøset-modellen) i grupper for kvinner og i grupper for menn.

Når det gjelder barn som har vært utsatt for vold, eller lever med vold i familien søker man samarbeid med barnevernet for å finne tilpassede tilbud. Det gjennomføres foreldreveiledningskurs (Circel of COS) for foreldre som trenger korrigerende kunnskap om trygg barneoppdragelse. Avtale hos Familievernkontoret fås ved direkte kontakt på telefon, og henvisning er ikke nødvendig.

For å forebygge vold i nære relasjoner må det innrettes tiltak mot voldsutøver. Tiltak rettet direkte mot voldsutøver er en del av den helhetlige innsatsen i arbeidet. Norge var det første landet i Europa som kunne tilby behandling til voldsutøvere utenfor det institusjonsbaserte tilbudet i regi av helsetjenesten/psykiatrien og kriminalomsorgen allerede i 1987 (Regjeringen).

Alternativ til vold (ATV) har i over 30 år driftet og videreutviklet behandlingstilbud mot vold i nære relasjoner.
ATV tilbyr behandling til utøvere av volden. Det er stor variasjon av hvor lenge man går til behandling. Behandlingen foregår individuelt, i grupper eller begge deler.
Les mer om ATV-stiftelsen i Follo

6.4 Helsestasjonen

Helsestasjonen har et ekstra ansvar sammen med barnehager og skoler for å fange opp barn/unge som utsettes for vold.

De ansatte på helsestasjonen i Halden deltok i 2015-2016 i kompetansehevingsprogram fra Korus-Øst med temaer om vold og overgrep mot gravide, barn og unge. I etterkant av kursdagene har mange gått i veiledningsgruppe med fokus til å bli bedre på å fange opp de som er utsatt for vold.

Rutiner og prosedyrer er endret slik at nå blir alle gravide som kommer til kontroll hos jordmor, spurt om hun har blitt og/eller utsettes for vold. Vold blir tatt opp som tema på flere av de faste konsultasjonene på helsestasjonen.
Helsesykepleier og helsestasjonslegen skal på alle konsultasjonene se etter tegn på om barnet utsettes for vold.

6.4.1 Migrasjonshelseteamet

Migrasjonshelseteamet arbeider med flyktninger, familiegjenforente og kvoteflyktninger som får opphold og bosettes i Halden. Teamet koordinerer lovpålagte og anbefalte helseundersøkelser for flyktninger, og ønsker å være en faglig ressurs for flyktninger og andre etater.